Det er nå en uke siden 190 forventingsfulle russ stod på Byscenen og fremførte det som Ringerikes blad beskrev som en proff og morsom revy. Jeg har endelig funnet motivasjonen til å blogge igjen etter en lang og dyp depresjon der jeg sørget over at russerevyen er over. Men jeg har igjen fått et mer positivt syn på livet. Det er bare 67 dager igjen til russedåpen!

Stemningen er på topp før forestillingen starter!

Fine jenter med revysminke på. Så ut som transer hele gjengen.

Som en tradisjon her på Ringerike så er det revyfest på fredagen, etter de to første forestillingene. Sted = hemmelig. Ryktene svirret: Alfred? TimeOut? Ringeriksbadet?? Kl 24.00 møttes vi alle på Tippen, rett ved kebabsjappa, feteste stedet i hele Hønefoss. Siste forestilling hadde sluttet kl 23.00,noe som vil si at alle fortsatt så ut som transer, med penklær på. Stedet? ALFRED. Og fest ble det! Tror jeg. Er som oftest det når man ikke husker så mye dagen derpå, og våkner opp med blåmerker både her og der.

Lørdag. Våkne jenter klare for 3 forestillinger! Beklager sterkt til de som kom kl 14.00 til forestillingen. Må ha vært den dårligste forestillingen vi hadde. Utover dagen fikk vi alle mer energi, og på den siste ga vi alt vi hadde!
Deretter kom den dype depresjonen snikende. Mellom den nest-siste og siste forestillingen var det noen av russen som plutselig skjønte at vi bare hadde en forestilling igjen før det hele var over. Dette syntes de selvsagt var veldig trist, og ble sittende og gråte som oppvarming til den siste forestillingen. En skulle tro det var snakk om en gjeng med sentimentale jenter, men neida. Det var gutta som grein. Strigråt! Søtt var det jo.. Noen jenter prøvde å trøste ved å si “dette er starten på en sinnsykt bra russetid”, men neida. Positive som de var så de på det som slutten på en knall revy (som forsåvidt er sant). Vi ble og forklart at “det er så trist, for gutta har blitt så knytta og samla”. Hallo? Venner er venner. Mister dem ikke selv om revyen er over, men for dem var det vist litt kompliserte greier. Trist syns de det var uansett. Det var det nok for alle, men tror vi har en noe uvanelig gjeng med sentimentale russ i år. Søte var de da.
Har et bilde på mobilen av Le Presiden rett etter siste forestilling, men av hensyn til hans stolthet velger jeg å ikke legge det ut.

Jaja. Da var tidenes russerevy over for denne gang. DVDene er i produksjon og så snart skjetsjene blir lagt ut på youtube skal vi poste dem her på bloggen!

Mandag. Skole. Trenger jeg å si noe mer?

For å vise at vi har et liv uten om å være russ – to av oss dro på skitur! Bort fra alt stresset om logo, sang og oppussingen av bilen, nøyt vi det kalde vinterværet i form av en skitur på røyselandet. En veit det er kaldt ute når det tar flere timer før du føler deg god og varm igjen, og da overdriver jeg ikke.

ps. Tale mener at gymkarakteren burde inngå i alle fag ettersom man får trent armen noe grådig ved å rekke opp hånda i timen (pga lærere har en gjennomsnittsfart på 3 elever i timen.. Noen som er enige?